fredag 1. mars 2013

John McPhee + Vegard Tenold Aase


Nesten hvert eneste nummer av Aftenposten K har hva franskmennene kaller et pièce de résistance, det vil si en artikkel som tilgir/transcenderer/unnskylder alt det andre. (Ikke at jeg har noe vondt å si om det andre i Aftenposten K, mest av alt bare liker jeg franske idiomer.)

For noen numre siden var dette i mine øyne Eivind Eidslotts monografi om sin bestefar, poeten og telemontøren Arnold Eidslott. I siste nummer er det yachtrockimpresario Vegard Tenold Aase og hans møte med den 82-årige New Yorker-journalisten John McPhee, kongen av amerikansk reportasjejournalistikk. Avsnittet hvor McPhee kjører gjennom sin hjemby Princeton og forteller en historie om hvert eneste hus, mens «en anselig kø bygger seg opp bak bilen med kano på taket» unnskylder alt rart Aftenposten noen gang har gjort, alt opp til men ikke inkludert å skvise ut Espen Arnold Eik som filmanmelder.

Det eneste artikkelen til Vegard eventuelt etterlater til begjær, er en leseliste, men det er ikke så rart, for John McPhee har skrevet så sinnssykt mye, om alt fra appelsiner (boken «Oranges») til kanobygging til geologi til kuriøse amerikanske universitetsidretter (her holder jeg lacrossejournalistikken hans særlig høyt). 

I øyeblikket leser jeg ”Levels of the game”, hans bok/utvidede New Yorker-artikkel om tenniskampen mellom amerikanerne Arthur Ashe og Clark Graebner i US Open i 1968, og det er et perfekt sted å starte. ”Levels of the game” starter med det første slaget i kampen mellom Ashe og Graebner, og slutter med det siste slaget, fire sett og 150 sider senere. Fram til det har han skildret både kampen og spillerne – deres ulike bakgrunn, personlighetstrekk, spillestil, aspirasjoner, Ashe vil se verden, Graebner vil bli millionær før han er førti, «or perhaps even somewhere on the thirty-five-to-forty-plateau» på en sykt forbilledlig og inspirerende måte. Han tar seg også tid til å analysere deres autografer – signaturen til Arthur Ashe er «halfway between bold and timid, and well within the sub-Hancock zone», mens signaturen til Graebner, «full of sweep and dash, is pi Hancock squared». Jeg vet ikke helt hva det betyr, men jeg har følelsen av at sub-Hancock-sonen er der du vil være.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar