fredag 8. mars 2013

Don't shoot the messenger


Johnny Marr er ute med sin første soloplate. The Messenger heter den. Jeg har hørt litt på den, og … vel, stikkordet er litt. Men nok om det.

Genibegrepet brukes generelt altfor skjødesløst i musikkritikken, men det er uomtvistelig en høyst passende benevnelse på Marr og hans raptus på midten av åttitallet. I denne perioden kunne han knapt ta i en gitar uten at det kom noe genialt ut av det. Men nok om det også. Det finnes nok mennesker i den norske offentligheten som har gjort det til sitt hovedvirke å skrive om The Smiths (Hei, Dagsavisen, Frode Grytten og Tore Renberg!).

For nå ville jeg trekke frem en helt annen Marr-komposisjon. I 2003 allierte han seg med et band som het (heter?) The Healers. De ga ut en plate med den forferdelige tittelen Boomslang. Det var en høyst ujevn affære, men den ene låta, «Down on the corner», finner jeg alltid en god grunn til å lete frem igjen. Kanskje ingen genistrek (gitt den litt mer restriktive bruken jeg tar til orde for), men fader ikke så langt unna heller. Og du vet hva Kenneth Ishak (kanskje den norske gitaristen som har gått lengst i sitt forsøk på å emulere Johnny Marr) sier: «Alle mine favorittplater er firere.»

Forresten: Da REM spilte på Koengen i Bergen for noen år siden, satte de på «Down on the corner» rett før de gikk på scenen. Jeg heiste glasset i oppstemt konsternasjon og ga mitt velbehag til kjenne. Men hva med dette: Da jeg tittet meg rundt etter partivenner, møtte jeg ikke ett eneste bekreftende blikk. Sånn har det vørti!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar