Shuggie Otis

Jeg ble først oppmerksom på Shuggie Otis for et par år siden, men har hørt ganske non-stop på ham siden. Jeg har også sett at han er blitt namedroppet i et utvalg Frank Ocean-anmeldelser. Det er bra. Så kan Shuggie introduseres for flere. Jeg har ikke noe behov for å ha ham for meg selv. Jeg er ikke en sånn motkulturell noldus som føler seg mer spesiell jo mer spesiell smak han har. But I digress.

Det er Shuggie sitt hovedverk, Inspiration Information, du skal starte med. Det kom i 1974 og representerer en slags tapt musikksjanger. En slags trippy, psykedelisk lounge-soul med klare funk-elementer. Eller som Tim Gane i Stereolab har uttalt: «It’s almost like a new style of music that could've developed but never did.»

Apropos «tapt musikksjanger». Dette viser at Simon Reynolds (Retromania) sitt postulat om at musikkonsum mest er blitt en arkeologisk øvelse også har et positivt potensial. For hva er vel galt med å begrave seg i fortiden, om man faktisk finner nye ting der? Nok er skrevet om Retromania, og vi trenger ikke super deluxe-boksen med hundre demoer og outtakes fra Rumours-innspillingen, men arkeologi er også et fremovervendt fag. Og dessuten, som Frank Ocean er innom i et annet innlegg på denne bloggen, hvorfor definere Shuggie som en forgangen skikkelse? Han er jo her midt i blant oss. Han lever; plata lever; musikken lever.

David Byrne er innom det samme. Han peker på hvor oppsiktsvekkende kontemporært det ennå låter. Ja, om den 39 år gamle plata hadde blitt sluppet nå i mars, ville ingen stusset engang: «Shuggie's trippy R&B jams are equal to Marvin's and Curtis', but somehow more contemporary sounding … closer to D'Angelo meets DJ Shadow.»