Det er ikke mye jeg vet om The Scruffs, men de er jo helt
opplagt et powerpop-band hvis viktigste utgivelser er forbundet med slutten av
syttitallet. Jeg vet også at de har samarbeidet eller stått på samme scene
eller et-eller-annet med den salige Alex Chilton. Akkurat som Big Star var de dessuten en
Memphis-band, så, vel, det er altså noen paralleller der. Da har vi etablert det. Begge band hadde også denne pussige tilskyndelsen til å skrive jenter med u: «gurls». The Replacements og
Teenage Fanclub er to andre band som det kjennes maktpåliggende å nevne. Jeg må
også si noe kort om Skottland. Stephen Burns, hjernen og primus motor i The
Scruffs, flyttet til Glasgow på nittitallet og hooket snart opp med medlemmer
at for eksempel Belle & The Sebastian, The Proclaimers og Francis MacDonald
i Teenage Fanclub. Som en litt desperat redaktør ville sagt: Her er det jo en sak!
Hvordan ble powepop-hegemoniet flyttet fra Memphis til Glasgow? Hva markerer
det definitive paradigmeskiftet? Hva er det med skottene som gjør dem til slike
fine forvaltere av powerpopens evangelium? Eller som Litteraturfestivalen på
Lillehammer ville spurt (verdensmestere i slappe paneldebatt-premisser): Hva er
det med Glasgow? Og Memphis for den saks skyld!
But i digress, poenget mitt var: Denne låta av The Scruffs
er så uimotståelig herlig, at jeg synes flere burde kjenne til den. Og for
eksempel dere i P3, hvorfor ikke bare a-liste denne med en gang? Jeg kan ikke skjønne annet
enn at det ville blitt en umiddelbar hit – og dere kan ta fortjenesten. Jeg lover,
skal ikke si noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar